Aftenposten har i dag på side 6-7 i kultur-legget, og også på Aftenposten.no, en historie om en bloggkollega. Eskil Aasmul fremstår som bakmannen til åtte fiktive personligheter med hver sin blogg. I tillegg har han to personligheter han ikke avslører.
Som ME-syk lever Aasmul sitt sosiale liv på nettet, og har hatt behov for ulike personligheter for å gi uttrykk for ulike aspekter ved livet. For å gi uttrykk for sitt “fangenskap” har han fremstått som isolatfangen Paco Abel på ukjent sted, og så videre. Aasmul innser at en av hans “personer” har gått for langt i inngrep med en annen blogger med problemer, som nå føler seg sveket av sin “liksomvenn.”
Historien er en ganske god illustrasjon på de gode og vonde sidene ved blogging. Den anbefales til ettertanke, skrekk og advarsel.
Den viser også hvor viktig det er å legge opp livet slik at man har helse og overskudd til et vanlig sosialt liv. Et liv levd på nettet fremmer neppe noen sunn personlighet.
Følg denne til artikkelen på Afteposten.no: http://www.aftenposten.no/kul_und/article2370502.ece
Kanskje handler det også om sviket man opplever når man har utlevert seg til noen og oppdager at de andre seiler under falsk flagg?
Det har jo mange paraleller…
Men dette var også et godt eksempel på en digital historie. Historien har en begynnelse. Forståelsesfulle Solveig er åpen for kontakt. Flere menn fortsetter historien når de kontakter henne, mulighet for flere løp oppstår. I sin neste handling lukker Solveig noen muligheter og åpner for mye.
Til sist avsløres tragedien, Solveig var en mann.
Hmm, jeg begynner å få ideer ;-)
Det begynner å bli Ibsenske høyder i dette. Hva kan vi vente oss? Vildanden i form av et data-kammerspill?
Heisann! Tenkte jeg skulle si fra at jeg er mentalt frisk, takk for omsorgen.
De ‘to personlighetene’ jeg ikke avslører er medregnet i tallet åtte, og nevnt i artikkelen, det dreier seg om to forlengst nedlagte blogger med hhv. 1 og 2 poster i som jeg gjerne ikke ville se på trykk i Aftenposten, og som derfor blir Veldig Hemmelige i avisen.
Jeg driver med underholdning. Komikere som harald eia, atle antonsen etc, som skifter mellom karakterer, er ikke schizofrene, og skjult kamera som TV-underholdning er ikke kontroversielt. Men tar man humoren ut av dette, er det klart de som driver med det kan fremstilles som sprø av en journalist – eller en blogger.
Aftenpostenartikkelen er full av feil (blant annet har jeg selvfølgelig sluttet, jeg vil jo ikke plage folk, jeg visste bare ikke hvor hårsår det er mulig å være). I tillegg legger du på nye feil og topper det med en psykiatrisk diagnose av et menneske du aldri har snakket med. Dette kommer opp når folk googler navnet mitt. Jeg ville foretrukket om du tok vekk etternavnet mitt fra denne posten.
Jeg har skrevet min versjon av aftenpostensaken her, og dette dekker bare halvparten av alle feilene:
http://rolerbloggen.blogspot.com/2008/04/fiktive-bloggers-historie.html
Solveig leverte en eneste kommentar i bloggen til mannen som er intervjuet i aftenposten. Det dreier seg ikke om sjekking over tid, bare en test for å se om man blir hyggelig mottatt. Kommentaren var altså hyggelig, men under nick. Dette legger han ned bloggen sin for. Ingen spør om nedleggelsen kan ha en annen forklaring enn at det jeg gjorde var så fryktelig galt. Vennligst sett dere inn i saken før dere dømmer og fremstiller meg som nuts.
Hei Esquil
Godt å høre at du er mentalt frisk – jeg trodde egentlig ikke annet. I dagens lett kaotiske verden tror jeg evnen til å være schizofren etter eget valg er en ønsket og nyttig egenskap – ikke minst for oss forfattere og wannabe-forfattere.
Og naturligvis: velkommen på skrivemasterbloggen.
Som du så riktig påpeker, har jeg ikke researchet mye før jeg la ut det lille stykket om aktiviteten din. Jeg syntes det var morsom å lese om deg, siden noen av oss studenter – ikke minst jeg selv – har et ganske splittet forhold til bloggingen, som er en obligatorisk del av studieopplegget. Noen av oss har problemer nok i skjæringsfeltet mellom én egen blogg og fellesbloggen som du nå har debutert på.
I den sammenhengen var det jo artig å se at noen er bloggsjonglører eller identitetsjonglører. Så ta det jeg skriver mer som en kommentar til mine medstudenter enn som noen kritikk av det du bedriver.
Og ærlig alt, Esquil. Det erbedre å bli feilkommentert her, enn oversett? Ikke sant? Det er jo for å bli sett vi blogger. Og se her: Jeg ble sett, du svarte.
mvh
hmsraad alias Peter
Hey! If you’r out there; you’r out there!
Do not imagine anything else. No discussion, we are really online!
No semioffentlig tilstedeværelse her. Av erfaring med studentbloggen; 10, minst; treff på min artikkel om gamle konserveringsmetoder siden Dagsrevyen i går kveld! 1800-tallets matkultur engasjerer, blant annet! “Hva har jeg gjort?”
Randi