Studieplan litterær sakprosa finner du på sidene til høgskolen. Her finner dere også en del annet offisielt materiale som hører til studiet. Vil minne alle om at all offisiell informasjon blir sendt til deres e-postadresse ved høgskolen så om dere bruker deres private her så ikke glem å lese mail på hive. Høgskolen regner det som gitt informasjon når det er sendt til studentmailen din. Din e-post leser du her: http://www.hive.no/it-informasjon-for-studenter. Ps det er samme brukernavn og passord på alt her på høgskolen.
Ny: Tekstualitet-
Nyeste kommentarer
Kategorier
- Bok i P2
- Bok i P2 17.12.2009 torsdag 17. desember, 2009Anmelder Torgeir Larsen og forfatter og polfarer Monica Kristensen Solås diskuterer Benedicte Ingstads biografi om faren Helge Ingstad. Vi intervjuer forfatteren Alberto Manguel og anmelder Kerstin Eklmans "Hunden". Programleder er Lisbeth David-Andersen
- Bok i P2 17.12.2009 torsdag 17. desember, 2009
- Sakprosabloggen
Arkiv
- desember 2009 (11)
- november 2009 (23)
- oktober 2009 (22)
- september 2009 (21)
- august 2009 (4)
- juli 2009 (1)
- juni 2009 (6)
- mai 2009 (14)
- april 2009 (14)
- mars 2009 (18)
- februar 2009 (14)
- januar 2009 (23)
- desember 2008 (16)
- november 2008 (22)
- oktober 2008 (16)
- september 2008 (13)
- juni 2008 (2)
- mai 2008 (8)
- april 2008 (23)
- mars 2008 (10)
- februar 2008 (2)
- januar 2008 (17)
- desember 2007 (1)
- november 2007 (10)
- oktober 2007 (3)
- september 2007 (3)
- august 2007 (3)
-
Bloggstatistikk
- 64,401 treff
Jeg ser til min store glede at det nå er satt av rikelig med tid til diskusjon og felles refleksjon etter foredragene/ forelesningene. Dette tror jeg vil øke det faglige utbytte på samlingene betraktelig. Det er virkelig fint å se at forslagene fra oss studenter blir fulgt opp av dere som er administrative og faglige ledere for studiet.
Ellers må jeg si at jeg for første gang virkelig sliter med å få til en tekst. Krigen i Gaza by slår inn i skrivingen på en måte der begreper som; biografi, fakta, fiksjon, narrasjon og retorikk aggresivt trigger penneføringen. Nærgående, fortvilte øyeblikk farer forbi på skjermen og blir hengende igjen på netthinden slik jeg sjelden har opplevd det før.
Hva er vi som skrivere verd i dette? Hvordan er vår kunnskap relevant? Hva er våre motiver for å være en skrivende? Er det for å gjøre en forskjell, som Merete skriver et annet sted her? Er det for å gi seg selv en mulighet til å forløse egen fortvilelse? Hvilke reelle refleksjoner er viktige å gjøre når denne type virkelighet slår inn over oss?
Slike tanker kan man altså gjøre seg på et forum, en ordinær tirsdag kveld, et sted på jorden….
Godt å se at det er flere som har det som jeg, Bjørn. Dette er ikke en klassisk skrivesperre – det er støy! Støy fra en virkelighet som ikke kan fordøyes. Jeg har forsøkt å etablere ulike vinklinger til ulike historiske hendelser. Jeg har forsøkt å skrive masteroppgaverelevant. Jeg har forsøkt med skråblikk på aktuelle situasjoner. Men inn fra siden kommer hele tida Gaza. På toppen av det hele var jeg så idiotisk dum at jeg gikk og så Max Manus!! Det ble ikke mindre støy av den grunn!
Og tida går. Lørdag 10. januar kl. 18:00 nærmer seg med stormskritt. Nå må jeg snart få noe ned på papiret!!!Her hjelper det ikke med limericks….
Så er det det at Kongo ligger der fortsatt. I media er det dog ikke plass til mer enn én katastrofe om gangen. så Kongo, og Afrika, får seile sin egen sjø, igjen.
For øvrig mener jeg at det er lenge til lørdag, klokken 18.Særlig hvis man ikke sover så mye. Da vil ikke deadline lenger nærme seg med stormskritt, bare sjumilssteg.
Jeg er også ukonsentrert i disse dagene, folkens. Jeg skal gå i fakkeltog mot invasjonen i Gaza i morgen. Jeg har bodd i Israel, jeg kjenner disse stedene. Det landet er så bitte, bitte lite, bare som et norsk fylke. Alt angår alle og ingen kan flykte på et så lite sted. I grunnen ikke noe sted.
Likevel er det kanskje nettopp i denne formen for forstyrrelse at det er spesielt viktig å holde sitt retoriske, analytiske hode kaldt. For eksempel huske at for de tyske okkupantene i Norge under annen verdenskrig var Max Manus og hans medarbeidere terrorister. Eller analysere hva som skjer når en norsk politiker uttaler at hun ikke syns en norsk lege som stemmer et bestemt parti skal få gå usensurert på lufta på nyhetssendinger og rapportere om hva han opplever. “Dette er ikke nøytralt”, sa hun. Men hva er nøytralt? Hvilket språk skal man bruke for å få forme sannheten? Hvis sannhet?
Språk har stor makt, og å beherske det kan ha stor effekt.
I kompendiet med primærtekster som venter på dere på samlingen fins forresten et utdrag fra en av Max Manus’ bøker. Vi skal bruke tid på å analysere måten har bruker ordene på. Sammenlikne med Littell og Westlie og andre tekster om krig på forskjellig nivå. Krigens retorikk er spesielt ublu. “Kirurgisk bombing”.
Hei alle sammen,
synes det er paa tide aa delta i denne interessante bloggen, naa er det jo faktisk under en uke til vi moetes til foerste samling.
Men jeg maa innroemme at jeg er litt sjenert naa i begynnelsen, trenger litt tid til aa bli fortrolig med aa “prate” med dere som jeg ennaa ikke kjenner. Jeg ser imidlertid veldig frem til aa treffe dere, lese tekstene deres og til aa bli kjent med dere.
Da Merete og jeg valgte aa ta utgangspunkt i boeker om krig for aa jobbe med tekstbegrepet og med tekster som tar utgangspunkt i faktiske hendelser, var det med bevissthet om hvor sterkt nettopp krig griper inn i vaare (skrivende) liv. (Bare tenk paa all den litteratur som er skrevet etter 11. september). Disse dagenes dramatiske hendelser gjoer imidlertid valget ytterligere aktuelt og kan ikke annet enn aa bidra til at debatten rundt spoersmaelet om krigens representasjon blir enda viktigere.
Jeg forstaar krigen virker inn paa skrivingen deres. Mitt eneste raad er aa forsoeke aa bruke den intense oppmerksomheten og deltagelsen vi alle har i forhold til krigens tragedie konstruktivt. Det er ekstra viktig aa holde hodet kaldt, som Merete sier over, og selve skriveprosessen kan faktisk vaere med paa aa gi stoerre forstaaelse.
Og jeg er tilbake fra demonstrasjon og fakkeltog i Oslo sentrum i kveld, med fire appeller på Youngstorget. Det var så interessant å legge merke til hvordan de fire helt forskjellige appellene virket på forskjellig måte på folkemengden. (Var det flere av dere som var der, tro?). Det hadde vært interessant å få tak i skriftlige versjoner av dem så vi kunne ha analysert dem, talerne tok nemlig i bruk vidt forskjellige virkemidler, både med tanke på etos, patos og logos.
Men det er vel grenser for hvor mye man får diskutert på en samling…
Denne tråden heter “Studieplan litterær sakprosa”. Det har utviklet seg til å bli en spennende sammenheng mellom tittel og innhold.
Så har jeg et forslag til øvelse: Masterstudentene kaster seg ut i en nettdebatt i kjølvannet av en avisartikkel om Gaza-konflikten. Her skrives det mye usaklig. Av og til vet jeg ikke om jeg skal le (hysterisk) eller gråte (sårt), men jeg vet iallfall at som tekststudium er det ytterst interessant.
Mange av debattantene skriver kort. Jeg merker meg at kort ikke alltid er godt.
Ypperlig forslag, Kjetil.