Ray Monks artikkel i Erfaring og forståelse, “Den filosofiske biografien – selve ideen”, fotnote nr. 8 – sitert i sin helhet med min utheving: “Ludwig Wittgenstein, Last Writings on the Philosophy of Psychology, Vol. 1, G.H. von Wright og Heikki Nyman (red.); oversatt til engelsk av C.G.Luckhardt og Maximilian A.E. Aue (Oxford; Basil Blackwell, 1992), s.927.”
En biografisk tilfeldighet …
Jeg hører nok blant de som må ha ting inn med teskjeer en gang i blant. Derfor: Kan du forklare, Tone?
Tone har lest romanen “De velvillige”. Der møter hun den fiktive hovedpersonen Maximilen Aue. Så har hun også fått tid til å lese fotnotene i en av våre pensumbøker. Der møter hun en person fra den virkelige verden som heter nesten det samme, Maximilian A.E. Aue.
Ikke dårlig å få aue på det!
Tilfeldig? Jeg vet ikke.
Kan vi lære noe av det? Jeg vet ikke.
Lære og lære fru Blom … antagelig ikke, helt direkte, men jeg finner alltid stor glede i passende tilfeldigheter, selv om de er fullstendig a-serendipiske og overhode ikke har noen nytteverdi. Og det kan kanskje være indirekte læring i å lagre rare småting i en av de tusen “diverse”-merkede arkivboksene bakerst i rotehodet? En annen ting er at jeg anser fotnoteverdenen som et parallellt univers som av og til sender mystiske budbringere med skjult agenda opp i vår verden. I fotnoteverdenen leser man forresten fotnotene først, mens brødteksten leses innimellom eller til slutt.
Jeg kunne forresten tenke meg å starte Fotnoteforeningen, hvis det ikke allerede finnes en jeg kan melde meg inn i.
Jeg satt i ettermiddag og leste den samme artikkelen, og la merke til den samme detaljen. Prøvde å finne ut mer om denne Aue, men han er en anonym skikkelse på verdensveven. Min første teori, som gikk ut på at Aue og Littel kunne være samme person, måtte jeg slå fra meg da jeg fant Aue som oversetter av Wittgenstein tilbake på syttitallet. At navnevalget er tilfeldig har jeg vanskelig for å tro. Lurer på om jeg skal skrive en roman hvor hovedpersonen skal hete Kjell og Kari Risvik.
Det høres fint ut å være med i Fotnoteforeningen. Da har man vel alltid en fotnote for hånden.
Jeg starter Unoteforeningen, hvis den ikke eksisterer.
Finnes det forresten noe på fransk som heter un ote? I så fall er jeg interessert i å få “ote” oversatt.
Jeg subskriberer også på Martins roman om Kjell og Kari. Eller er det EN hovedperson i boka som heter Kjell og KAri Risvik? Uansett, skriv meg ned, eventuelt opp.
Jeg fikk lyst til å skrive en roman der hovedpersonen heter Maximilian Aue. Han er student, og i en fotnote i en pensumtekst finner han en navnebror som oversetter av Wittgenstein. Han tror ikke dette er tilfeldig, og utvikler på kort tid en manisk interesse for Wittgenstein. Han selger huset og sier opp jobben, og flytter inn i en venns campingvogn på et forfallent småbruk et sted i indre Vestfold. Denne vennen blir etterhvert bekymret for ham, og mener at Maximilian burde gjøre noe annet enn å lese Wittgenstein og skrive filosofiske betraktninger på gule post-it-lapper som han tapetserer campingvogna med. Vennen sender ham en roman – nemlig “De velvillige” av Jonathan Littell. Maximilian Aue leser om Maximilian Aue. Deretter setter han fyr på campingvogna med alle post-it-lappene og reiser uten å snakke med noen.
Vennen venter fremdeles engstelig på å høre fra ham.
Hvor er Maximilian Aue?
Maximillian Aue er på årsmøte i fotnoteforeningen. Det foregår i en enslig hytte i Skjolden, Norge.
Som et apropos til de elleville kommentarer har jeg lagt ut et lite sitat fra Tor Åge Bringsværd på min blogg. (Baktanker? Ikke. Jeg tenker aldri bak – jeg tenker etter)
(ps. Fotnoteforeningen bør ikke regne med meg, jeg er redd fotnotene får overtaket. Og hvor ender vi da?
http://haaheim.wordpress.com/
Søren!!! Var det DENNE helgen?
Det mest irriterende med Fotnoteforeningen er jo at alle beskjeder blir lagt i fotnoter, så hvis man ikke leser den rette boka / artikkelen til rett tid, får man jo ikke med seg hva som skjer.
Jeg må sende et klagebrev til styret.
Hvis jeg finner ut hvilken fotnote jeg skal sette det i.
Fotnoteforeningen bør ikke regne med meg, jeg er redd fotnotene får overtaket, og hvor ender vi da?
(Som et apropos til de elleville kommentarer har jeg lagt ut et lite sitat fra Tor Åge Bringsværd på min blogg. Baktanker ? Ikke. Man skal aldri tenke bak – man skal tenke før eller etter)