Skriv en tekst om dine muligheter og begrensninger som faglitterær forfatter i dagens digitale medievirkelighet på bakgrunn av tekstene du har lest til denne samlingen. Teksten skal inneholde en kort presentasjon av et forlag som kunne passe for en utgivelse av ditt bokprosjekt.
Innleveringsfrist: 7. september 2009. kl. 0900.
Teksten legges ut på din blogg. Om du ønsker det, kan du passordbeskytte den.
Ingen begrensninger i antall tegn, ser jeg. Som seg hør og bør når vi prater om, og med(?), digitale tekster.
Har vi et system for vurdering/tilbakemelding på denne oppgaven?
Jeg har en sterkt følt mistanke om at jeg ikke har fulgt godt nok med, men jeg vet uansett ikke hvem, om noen, jeg skal gi tilbakemelding på, og følgelig heller ikke hvem som eventuelt skal gi tilbakemelding på min tekst.
Kjetil:
På denne modulen er du ute i den knallharde virkeligheten. Der ute fins det ingen frøken som bestemmer hvor langt du får lov til å skrive. Imidlertid pleier det å regulere seg helt av seg selv hvor mange tegn man får sine lesere til å lese — enten det nå er på nettet eller i bokform.
Min erfaring som redaktør er at de fleste som prøver å fange forlagets oppmerksomhet med tanke på en utgivelse skriver altfor, altfor langt. Den første tilbakemeldingen pleier pleier derfor å gå på at her på det strykes, fortettes og klargjøres.
En viktig del av tilbakemeldingen på denne oppgaven vil selvsagt være om leserne dine syntes teksten var passe lang. Om de var villige til å bruke den tiden du ber dem bruke, på den. Test dem!
Roar: Ja, vi kommer til å ha et tilbakemeldingsystem der dere kommenterer hverandres tekster også på denne modulen. Men du får ikke vite hvilken tekst du skal kommentere før det nærmer seg første samling.
Jeg lurer på – kan det være mulig å bytte til den andre høstmodulen nå? Eller er det toget gått, tut-tut!
Trenger kompendiet til Forleggeri. Noen som vet hvordan jeg kan få fatt i det?
På Høgskolen, Kjetil
Jeg tenkte kanskje jeg kunne slippe en busstur på to timer for å få tak i et skarve kompendium. Jeg så for meg tilsendelse i posten, eller hvorfor ikke levering på døra? “Gratulerer! Du har vunnet et kompendium og en fruktkurv.”
De sender den til deg i posten. Det er bare å sende en mail til Irene.Engebretsen@hive.no
Takk for praktisk informasjon. Nå skal jeg luske meg opp på OBS og ordne en fruktkurv. Jeg setter meg under parasollen i glansen fra mitt nymalte hus. Alt er klart for å hive innpå med frukt, sjokolade og kompendium.
Jeg har motatt oppgave 1. til høstsemesteret med gru. Som gammel pedagog må jeg si at oppgaven tilhører slutten av semesteret og ikke før vi starter. Jada, jeg har lest teksten der det står at vi skal lese pensumm på 625 sider + Genette for så å vurdere og skrive oppgaven. Derav 313 sider på engelsk!!!! Idag er det 01.07 og 200 sider av Bok-Norge er lest, en gang!! Jeg har selden kost meg slik tidligere i studiet som da jeg leste Eco\s konsulentuttale, jeg humret.
Jeg har ikke lest engelsken for ikke å fortvile, itilfelle den skal være like vanskelig som den har vært tidligere. Først norskt så jeg har et fundament. Nåja, vi er jo langt på vei da til høsten når det er knapt 400 sider igjen av pensum.
Mine venner, enten det er studenter eller lærere, jeg har gått igjennom mine papirer fra siste samling men kan ikke finne: “Ti bod for meldingmav faglitt. foruten Genette. G ( 1987) som skulle deles ut på samling. Siden det når det gjelder den siste bare er et utdrag hjelper det ikke å prøve å få ak i det på biblioteket.Har jeg rett og slett ikke hentet dette? Hvordan skal jeg få tak i dette?
Et hjertesukk fra meg og så ønsker jeg dere en god lese og skrivesommer !!!
“Dagens digitale medievirkelighet.” Temmelig diffust og veldig åpent.
Dersom teksten bare skal leveres, publiseres, legges ut på bloggen, regner jeg med at dette må være av vesentlig betydning for hvordan teksten skrives (og vurderes). Det å skrive for blogg, er noe spesielt.
Det er noe uklart for meg hvem som regnes som mottakergruppe av denne teksten. At Frøken lurer i kulissene, tror jeg nokså bestemt. Men hvem ellers skal man se for seg som mottager? Forlagsredaktører? Hvermannsen? Den faste leserskaren man har opparbeidet seg på sin blogg?
Dette var en litt vanskelig oppgave å tolke! Hva om vi finner at begrensningene langt overstiger mulighetene? Eller er det slik at mulighetene nettopp ligger i begrensningene? Og at begrensningene ligger i mulighetene?
Hmmm, intensjon? Hvis jeg ikke har et bokprosjekt, skal jeg finne opp ett? Og er intensjonen å rette dette bokprosjektet mot et faktisk eller et fiktivt forlag? Er det flere oppgaver i oppgaven, én om et bokprosjekt for et forlag og én generelt om ens muligheter og begrensninger som faglitterær forfatter?
Det kan jo virke som om det er to oppgaver i oppgaven! Er det slik at ens bokprosjekt skulle passe bedre for ett forlag fremfor et annet? Skulle vi prøve å finne ut noe om de ulike profilene forlagene har? Har man bedre muligheter til å bli utgitt på et lite i forhold til et stort forlag?
Har begynt å lese på “The Long Tail”. Forfatterens tese gir jo håp til oss som skal skrive “smale” oppgaver. Problemet er vel å markedsføre seg selv slik at man blir “interessant” for det brede publikum. Forfatteren ser vel dette ut i fra et forlags synspunkt, men vi som forfattere må jo være litt mer egoistiske?
Eller? Synspunkter? Har alle gått i sommermodus?
Jeg er enig, både med sommermodus og at hvis man skriver smalt er forlagene for opptatt av økonomi. Nå er det klart at de må tenke økonomi, men pas, sier de nei. Prøvde meg med en billedbok for barn, år tilbake, tegnet og skrevet av mitt barnebarn. Hadde det vært min telst hadde det vært interessant. Det måtte da være flott for barn å se en billedbok laget av et barn? mente jeg. Jeg hadde jo ikke som billedkunstner samlet fortellingene og bildene hvis de ikke var ineressante. Når det gjelder biografier: Hvorfor skal det bare være kjendiser? Kan ikke det lesende publikum også være interessert i uvanlige eller vanlige hverdagsmennesker? Selvsagt er vi egoister som vil komme med et litterært bidrag, men jeg mener at også hverdagsmennesker kan ha bidratt til å bedre den verden vi lever i. Jeg tror eller vet at det er mange hverdagshelter som aldri kommer frem i lyset, som nok har bidratt til større bidrag for menneskeheten enn mange av våre politikere eller kjente størrelser. Mitt bokprosjekt er jo smalt og har derfor kontakter kristne forlag. Problemet med små forlag er jo at de har liten produksjon og dermed ikke økonomi til dristige utgivelser som kanskje ikke selger så mye. De vil ha sikkerhet i at noen støtter opp med garantert innkjøp og der møter man på et nytt problem i mitt tilfelle, misjonsselskapene sliter med dårlig økonomi. Venter i mitt tilfelle til august med å kontakte dem for å høre hvilke muligheter jeg har der og evt. på misjonshøyskolen. Det må da være muligheter på et av de store forlagene som jo større produksjon og dermed bedre økonomi. De er jo etter det vi hører også rammet av finanskrisen og har strammet inn. Den som intet våger intet vinner. Vi må bare prøve.
Det er jo også personer hvis skjebne er på opprivende, eks ” Den brennende sengen” at den ryster oss langt inn i sjelen. De er kanskje lettere å få utgitt.
Jeg har bare fått skrevet noe i sommer, men lest og tenkt en del. Gruer meg til “The long tail” samt andre engelske artikler. Da jeg gikk på Lærerskolen i forming hadde vi en usansynlig problematisk lærebok på amerikansk. Da tok vi et kapitel hver og oversatte og delte med hverandre? Jeg har bare oversatt det som står på omslaget, men noe om innholdet regner jeg med.
The Long Tai.
Det mest viktigste foretagende siden ” The Tripping Point,
Chris Anderson viser hvordan fremtiden av komersielle og kultur ikke er i “hits”, det store volumhode av tradisjon krever at man må bøye seg, men hva man bruker for å betrakte, unnvære – den endeløse lange halen av den samme kurven.
Vår verden er i ferd med å bli transformert ved Internetts grenseløse valg og muligheter som kommer den enkelte konsumer til gode; fremtidige markeder tilhører dem og de som Long Tail handler, dreier seg virkelig om vår overflods økonomi; dette er en helt ny form, modell av foretninger som begynner å vise kraft og makt med ubegrensete valg og som avslører nye sannheter om hva den enkelte konsumer ønsker seg og hvordan han eller hun får det.
Eksempel: Platebransjen er et godt elsempel på hvordan det ble trannsformert ved ” I Tunes” og Rhapsody; en lignende tranformasjon vil alle tenkelige typer industrier gjennomgå i løpet av tiden som kommer.
Hva vil skje på vår klode når alt vil bli tilgjengelig for alle til alle tider? Når den kombinerte verdi av de millioner av saker og ting og som kanskje eller bare få eksemplarer kan komme til å overstige ( overgår) verdien av de få artikler som det selges millioner av. Hva skjer når en gjeng av ungdommer med ikke noe profittmotiv er i stand til å spille ” to record” en låt eller lage en vidio og får samme elektroniske distribusjon for det som en stor og mektig korporasjon.
Chris Anderson, sjefsredaktør av magasinet ” Wired magazin” forsket ut i” The Long Tail” i en artikkel som etterhvert er blitt den mest innflytelsesrike, betydningsfulle foretningsessay i vår tid. For å synligjøre dette bruker han filmer, bøker og musikk og viser slik hvordan Internett åpner en ny verden og hvordan den kombinerte verdien av beskjedne selgere (sellers)? og spissfindige titler kunne måle seg i salget av topplåtene. Han fant opp uttrykket ” The Long Tail” for å beskrive dette fenomenet. en frase som er brukt og velkjent i styrer og medier verden over.
Anderson skriver videre at vi fremdeles er begeistret, besatt, plaget av topp låter, men de betyr ikke lengre den økonomisk vekt som de en gang hadde. Hvor strømmer så de vakelmodige, ubestemte konsumenter? Ikke noen spesiell sted, de er spredt i alle vindretninger som fragmenter i tusen kroker.
Anderson viser oss i denne foregripende viktige bok hvordan vi kommer til dette punkt og de veldig store mulighetene som eksisterer for nye produsenter, samlere og trendsettere. Han diskuterer anseelsen av økonomien, slutten på inventarliste; the Wal-Mart effekten og veksten av de store parallell kulturer. Han demonstrerer hvordan Long Tail økonomi anvendes for klassifisering av industrier fra leketøy til kjøkkenutstyr.
Han gir 9 regler om hvordan man anvender sparsommelighet ( hensiktsmessig innretning) i The Long Tail. og han gir et glimt av fremtiden som alt har begynt og er her.
Håper oversettelsen dekker det vesentligste.
Det er noe som har falt bort i første kommentar. idag men pas
her skal det stå at passer det ikke inn i ordningen for skjønnliterær innkjøpsordning, sier de nei. Noen bokstaver er falt bort , som t i interessant.
Knallhard virkelighet? I den grad virkeligheten virkelig er virkelig, så er den mye rart, sikkert også knallhard. Men hvorfor framheve dette ene aspektet så sterkt? For meg er ikke virkeligheten først og fremst knallhard, ikke på denne modulen, og ikke på livets andre “moduler”.
Dessuten er man ikke bare ute i en ekstern virkelighet i forbindelse med sist gitte skriveoppgave. Man er også inne i en intern modulvirkelighet, og der er det flust opp av frøkner. Det er iallfall sånn at noen skal opptre som sensorer og eksaminatorer i en situasjon hvor denne oppgaven inngår som del av vurderingsmaterialet.
Situasjonen ligner således til forveksling på det som sies om skolestilen i artikkelen “Tekster er forskjellige”.
- Det er en pålagt skoleoppgave.
- Den er en viktig del av skriveopplæringen, men også evalueringen.
- Oppgaven ber skriveren om å redegjøre for et emne, men det finnes også et bakenforliggende motiv for å skrive oppgaven: å oppnå god karakter.
- Hvem deltar og hva er forholdet mellom dem? Dette er viktige spørsmål når man ser på de teksteksterne kriteriene.
- Sender og mottaker (iallfall én av mottakerne) deltar i kraft av sine institusjonelle roller som elev og lærer i et assymetrisk forhold.
- Språkbruken har en viktig strategisk side.
Så til det med lengde. Min spådom er at Framtiden vil si om oss: Så korte de var. De tenkte kort.
Kort er ikke alltid godt. Langt er selvsagt langtifra godt bestandig det heller (Les: De velvillige). Det må bare ikke gjøres til et mantra at kort er godt, synes jeg.
Å teste sine lesere, er et godt råd. Noe av det fine med å skrive blogg, er at man kan få en del raske tilbakemeldinger.
Oppgaven fremstår fremdeles som uklar, merkelig og litt konstruert for meg. Det er to oppgaver i én, som Hans Arnulf er inne på, og det kan vel diskuteres hvor godt de henger sammen. Teksten skal INNEHOLDE en presentasjon, men skal hele teksten være en presentasjon. Er presentasjon så å si sjangeren?
Hør, venner:
På denne modulen skal vi, som det heter i studieplanen, gjøre vårt beste for å ruste dere for den praktiske formidlings- og forlagsvirkeligheten. Hvorvidt den er knallhard eller ikke, finner dere vel enklest ut ved å prøve den ut.Derfor legges vekten på denne modulen på et hovedprosjekt, der dere enten a) kontakter er forlag med forslag til en bokutgivelse, eller b) jobber med utgivelse på nett, nærmere bestemt et nettidsskrift.
Dere kan lese studieplanen her — den har vært gjennomgått i plenum forrige semester
http://www-lu.hive.no/studietilbud/masterstudier/skrivemaster/studieplan/09h_formogforl.htm:
For at sjansene skal være størst mulig
For at sjansene skal være størst mulig for å få napp hos et forlag, er det selvsagt nødvendig å sette seg inn i hvilke forlag som fins der ute, hvilke utgivelser de konsenterer seg om, hvem som jobber med hvilke typer bøker på redaksjonene, osv. Det er viktig å treffe på rett forlsags-spiker, for å si det slik, ikke bare begynne å hamre i vei på lykke og fromme. Og når vi ber dere om å gjøre en presentasjon av et forlag i denne første oppgaven, er det som et ledd i en “dugnad”, slik at dere i fellesskap skal kunne skaffe dere en god oversikt over hvilke muligheter som fins der ute. Tenk på det som noe som minner om wiki-dugnaden: hvis alle bidrar, kan vi få dekket et stort felt på kort tid, og alle får glede av kunnskapen. Dermed øker også sjansene for utgivelser.
Dere finner en oversikt over en rekke norske forlag i Trond Andreassens Bok-Norge, som står på pensum, kap. 4: Forlagene (s 125 – 167). Men forlag dukker opp (og forsvinner igjen) som paddehatter, og det kan godt tenkes at det som passer for nettopp din bok ikke fins i Andreassens oversikt. Nettopp derfor er denne dugnaden viktig.
En fin form for research, er å gå i bokhandelen og undersøke hvilke forlag som utgir de bøkene som minner mest om den dere selv har lyst til å utgi. Eller ta seg en tur på biblioteket.
Den delen av oppgaven som handler om egne muligheter og begrensninger på det digitale feltet synes også innlysende viktig å tenke gjennom. Formidling og forleggeri handler i vår verden ikke lenger kun om bokutgivelser.
Så ja; Man godt si at oppgaven er todelt. Og den er en helt nødvendig oppvarming til det vil skal prøve å hjelpe dere til på denne modulen, nemlig å bli faglitterære forfattere SOM BLIR UTGITT. På eksamen vil dere treffe et menneske fra bransjen som nok først og fremst vil være interessert i å vite om dere har klart å finne ut av hvordan branjsen fungerer gjennom å lage et publiserbart prosjekt. Og hvordan skal dere kunne gjøre det uten å forberedt dere gjennom å sette dere inn i bransjesituasjonen?
Dersom dette fortsatt er uklart — her er sitat fra studieplanen:
“Fordypningsemnet gir en praktisk og teoretisk innføring i de ulike sidene av redaksjonelt arbeid og formidling, så som forlagsøkonomi, bokdesign, lover og regelverk, konsulentvirksomhet, oversettelse, nettpublisering, bokhandleri, distribusjon og markedsføring. Undervisningen gir videre et historisk tilbakeblikk på forlagsbransjens utvikling og virksomhet med vekt på norske forhold. De utfordringer som medieutvikling, internasjonalisering og globalisering stiller bransjen overfor, vil ha en sentral plass.
Studiet består av tre delemner:
* Forlagshistorie og bokmarkedets utvikling
* Formidlingsfag og arbeid fra idé til ferdig bok/digital utgivelse
* Formidlingspolitikk”
Og til Bjørg:
Teksten du mangler, finner du her:
http://www.nffo.no/dav/25bded40b0.pdf
Hallo alle sammen,
for de av dere som skal foelge Formidling og forleggeri til hoesten og som er interessert i aa bli bedre kjent med den vanligvis lite synlige forlagsverden, foelg med paa Tekstallianse 21. og 22. august paa Litteraturhuset i Oslo. En festival/messe for blandt annet smaa og uavhengige forlag.
http://www.tekstallianse.no/
http://sakprosabloggen.no/
Jeg har smakt på pensumstoffet, og har lest partier av Andersons verk om “den lange halen” og diverse andre artikler. Andersons teori om smale utgivelsers fremtid i vår digitale virkelighet kan vekke visse forhåpninger! Men som Hild påpeker eller refererer til i en norsk artikkel, er anvendelsen av “halen” problematisk” i en norsk virkelighet. Det norske bokmarkedet er jo ganske begrenset i forhold til det det anglo-amerikanske som i utgangspunktet er globalt.
Spørsmålet er hvordan det norske bokmarkedet fungerer! Kriminalbøker selger jo bra og grøssere! Har oppdaget hvor populær bøkene til Stephanie Meyers har blitt blant noen elever. Da må vi spørre: “Er det bra eller ikke?”.
For min egen del må jeg si: “All lesing er bra”. Der er jeg på linje med Stephen King, “America´s Literary Bogeyman”. Hans tese er at du må lese minst 4 timer hver dag for å selv skrive gode tekster. Dette er på linje med mitt eget slagord i følge en kjent filosof fra Østerrike: “No pain, no gain”. (Hvem er han?)
Leste forresten en artikkel om Hamsun av Siri Hustvedt i Aftenposten i dag. Hun har vel ambisjoner om en ny oversetting av Sult i samarbeid med mannen, Paul Auster. Hun mener at den tidlige Hamsun er å foretrekke i forhold til den sene (nazistiske) dikter. Jeg tror ikke hun har forstått helt Hamsuns tilknytning til sin egen landsdel. Med det mener jeg Nordland og naturen og Hamsuns panteisme.
Kanskje vi skulle lese Landstryker-trilogien om igjen?
Til Hans Arnulf: Sjekk ut denne linken:
http://en.wikipedia.org/wiki/No_pain,_no_gain