Spørsmålet er hvordan det norske bokmarkedet fungerer! Kriminalbøker selger jo bra og grøssere! Har oppdaget hvor populær bøkene til Stephanie Meyers har blitt blant noen elever. Da må vi spørre: “Er det bra eller ikke?”.

For min egen del må jeg si: “All lesing er bra”. Der er jeg på linje med Stephen King, “America´s Literary Bogeyman”. Hans tese er at du må lese minst 4 timer hver dag for å selv skrive gode tekster. Dette er på linje med mitt eget slagord i følge en kjent filosof fra Østerrike: “No pain, no gain”. (Hvem er han?)

Leste forresten en artikkel om Hamsun av Siri Hustvedt i Aftenposten i dag. Hun har vel ambisjoner om en ny oversetting av Sult i samarbeid med mannen, Paul Auster. Hun mener at den tidlige Hamsun er å foretrekke i forhold til den sene (nazistiske) dikter. Jeg tror ikke hun har forstått helt Hamsuns tilknytning til sin egen landsdel. Med det mener jeg Nordland og naturen og Hamsuns panteisme.

Kanskje vi skulle lese Landstryker-trilogien om igjen?

Teksten du mangler, finner du her:
http://www.nffo.no/dav/25bded40b0.pdf

Dere finner en oversikt over en rekke norske forlag i Trond Andreassens Bok-Norge, som står på pensum, kap. 4: Forlagene (s 125 – 167). Men forlag dukker opp (og forsvinner igjen) som paddehatter, og det kan godt tenkes at det som passer for nettopp din bok ikke fins i Andreassens oversikt. Nettopp derfor er denne dugnaden viktig.

En fin form for research, er å gå i bokhandelen og undersøke hvilke forlag som utgir de bøkene som minner mest om den dere selv har lyst til å utgi. Eller ta seg en tur på biblioteket.

Den delen av oppgaven som handler om egne muligheter og begrensninger på det digitale feltet synes også innlysende viktig å tenke gjennom. Formidling og forleggeri handler i vår verden ikke lenger kun om bokutgivelser.

Så ja; Man godt si at oppgaven er todelt. Og den er en helt nødvendig oppvarming til det vil skal prøve å hjelpe dere til på denne modulen, nemlig å bli faglitterære forfattere SOM BLIR UTGITT. På eksamen vil dere treffe et menneske fra bransjen som nok først og fremst vil være interessert i å vite om dere har klart å finne ut av hvordan branjsen fungerer gjennom å lage et publiserbart prosjekt. Og hvordan skal dere kunne gjøre det uten å forberedt dere gjennom å sette dere inn i bransjesituasjonen?

Dersom dette fortsatt er uklart — her er sitat fra studieplanen:

“Fordypningsemnet gir en praktisk og teoretisk innføring i de ulike sidene av redaksjonelt arbeid og formidling, så som forlagsøkonomi, bokdesign, lover og regelverk, konsulentvirksomhet, oversettelse, nettpublisering, bokhandleri, distribusjon og markedsføring. Undervisningen gir videre et historisk tilbakeblikk på forlagsbransjens utvikling og virksomhet med vekt på norske forhold. De utfordringer som medieutvikling, internasjonalisering og globalisering stiller bransjen overfor, vil ha en sentral plass.

Studiet består av tre delemner:

* Forlagshistorie og bokmarkedets utvikling
* Formidlingsfag og arbeid fra idé til ferdig bok/digital utgivelse
* Formidlingspolitikk”

På denne modulen skal vi, som det heter i studieplanen, gjøre vårt beste for å ruste dere for den praktiske formidlings- og forlagsvirkeligheten. Hvorvidt den er knallhard eller ikke, finner dere vel enklest ut ved å prøve den ut.Derfor legges vekten på denne modulen på et hovedprosjekt, der dere enten a) kontakter er forlag med forslag til en bokutgivelse, eller b) jobber med utgivelse på nett, nærmere bestemt et nettidsskrift.

Dere kan lese studieplanen her — den har vært gjennomgått i plenum forrige semester
http://www-lu.hive.no/studietilbud/masterstudier/skrivemaster/studieplan/09h_formogforl.htm:

For at sjansene skal være størst mulig

Dessuten er man ikke bare ute i en ekstern virkelighet i forbindelse med sist gitte skriveoppgave. Man er også inne i en intern modulvirkelighet, og der er det flust opp av frøkner. Det er iallfall sånn at noen skal opptre som sensorer og eksaminatorer i en situasjon hvor denne oppgaven inngår som del av vurderingsmaterialet.

Situasjonen ligner således til forveksling på det som sies om skolestilen i artikkelen “Tekster er forskjellige”.

- Det er en pålagt skoleoppgave.
- Den er en viktig del av skriveopplæringen, men også evalueringen.
- Oppgaven ber skriveren om å redegjøre for et emne, men det finnes også et bakenforliggende motiv for å skrive oppgaven: å oppnå god karakter.
- Hvem deltar og hva er forholdet mellom dem? Dette er viktige spørsmål når man ser på de teksteksterne kriteriene.
- Sender og mottaker (iallfall én av mottakerne) deltar i kraft av sine institusjonelle roller som elev og lærer i et assymetrisk forhold.
- Språkbruken har en viktig strategisk side.

Så til det med lengde. Min spådom er at Framtiden vil si om oss: Så korte de var. De tenkte kort.

Kort er ikke alltid godt. Langt er selvsagt langtifra godt bestandig det heller (Les: De velvillige). Det må bare ikke gjøres til et mantra at kort er godt, synes jeg.

Å teste sine lesere, er et godt råd. Noe av det fine med å skrive blogg, er at man kan få en del raske tilbakemeldinger.

Oppgaven fremstår fremdeles som uklar, merkelig og litt konstruert for meg. Det er to oppgaver i én, som Hans Arnulf er inne på, og det kan vel diskuteres hvor godt de henger sammen. Teksten skal INNEHOLDE en presentasjon, men skal hele teksten være en presentasjon. Er presentasjon så å si sjangeren?

Det mest viktigste foretagende siden ” The Tripping Point,
Chris Anderson viser hvordan fremtiden av komersielle og kultur ikke er i “hits”, det store volumhode av tradisjon krever at man må bøye seg, men hva man bruker for å betrakte, unnvære – den endeløse lange halen av den samme kurven.

Vår verden er i ferd med å bli transformert ved Internetts grenseløse valg og muligheter som kommer den enkelte konsumer til gode; fremtidige markeder tilhører dem og de som Long Tail handler, dreier seg virkelig om vår overflods økonomi; dette er en helt ny form, modell av foretninger som begynner å vise kraft og makt med ubegrensete valg og som avslører nye sannheter om hva den enkelte konsumer ønsker seg og hvordan han eller hun får det.
Eksempel: Platebransjen er et godt elsempel på hvordan det ble trannsformert ved ” I Tunes” og Rhapsody; en lignende tranformasjon vil alle tenkelige typer industrier gjennomgå i løpet av tiden som kommer.

Hva vil skje på vår klode når alt vil bli tilgjengelig for alle til alle tider? Når den kombinerte verdi av de millioner av saker og ting og som kanskje eller bare få eksemplarer kan komme til å overstige ( overgår) verdien av de få artikler som det selges millioner av. Hva skjer når en gjeng av ungdommer med ikke noe profittmotiv er i stand til å spille ” to record” en låt eller lage en vidio og får samme elektroniske distribusjon for det som en stor og mektig korporasjon.
Chris Anderson, sjefsredaktør av magasinet ” Wired magazin” forsket ut i” The Long Tail” i en artikkel som etterhvert er blitt den mest innflytelsesrike, betydningsfulle foretningsessay i vår tid. For å synligjøre dette bruker han filmer, bøker og musikk og viser slik hvordan Internett åpner en ny verden og hvordan den kombinerte verdien av beskjedne selgere (sellers)? og spissfindige titler kunne måle seg i salget av topplåtene. Han fant opp uttrykket ” The Long Tail” for å beskrive dette fenomenet. en frase som er brukt og velkjent i styrer og medier verden over.
Anderson skriver videre at vi fremdeles er begeistret, besatt, plaget av topp låter, men de betyr ikke lengre den økonomisk vekt som de en gang hadde. Hvor strømmer så de vakelmodige, ubestemte konsumenter? Ikke noen spesiell sted, de er spredt i alle vindretninger som fragmenter i tusen kroker.
Anderson viser oss i denne foregripende viktige bok hvordan vi kommer til dette punkt og de veldig store mulighetene som eksisterer for nye produsenter, samlere og trendsettere. Han diskuterer anseelsen av økonomien, slutten på inventarliste; the Wal-Mart effekten og veksten av de store parallell kulturer. Han demonstrerer hvordan Long Tail økonomi anvendes for klassifisering av industrier fra leketøy til kjøkkenutstyr.
Han gir 9 regler om hvordan man anvender sparsommelighet ( hensiktsmessig innretning) i The Long Tail. og han gir et glimt av fremtiden som alt har begynt og er her.

Håper oversettelsen dekker det vesentligste.

Jeg har bare fått skrevet noe i sommer, men lest og tenkt en del. Gruer meg til “The long tail” samt andre engelske artikler. Da jeg gikk på Lærerskolen i forming hadde vi en usansynlig problematisk lærebok på amerikansk. Da tok vi et kapitel hver og oversatte og delte med hverandre? Jeg har bare oversatt det som står på omslaget, men noe om innholdet regner jeg med.