Hva gjør jeg egentlig på et masterstudium i skriving når jeg så til de grader utkonkurreres av en fyr som han her? Hvis han her, med sine forutsetninger, kan skrive en selvbiografi som blir tatt så godt imot, trenger man vel knappest et fagstudium for å lykkes. Nei, nå hopper jeg av for å etterape den fyren her.
Var ikke tilstede da klassebildet ble tatt…
lørdag 26. september, 2009 av kdybvik
4 svar
Skriv et svar
Ny: Tekstualitet-
Nyeste kommentarer
Kategorier
- Bok i P2
- Bok i P2 17.12.2009 torsdag 17. desember, 2009Anmelder Torgeir Larsen og forfatter og polfarer Monica Kristensen Solås diskuterer Benedicte Ingstads biografi om faren Helge Ingstad. Vi intervjuer forfatteren Alberto Manguel og anmelder Kerstin Eklmans "Hunden". Programleder er Lisbeth David-Andersen
- Bok i P2 17.12.2009 torsdag 17. desember, 2009
- Sakprosabloggen
Arkiv
- desember 2009 (11)
- november 2009 (23)
- oktober 2009 (22)
- september 2009 (21)
- august 2009 (4)
- juli 2009 (1)
- juni 2009 (6)
- mai 2009 (14)
- april 2009 (14)
- mars 2009 (18)
- februar 2009 (14)
- januar 2009 (23)
- desember 2008 (16)
- november 2008 (22)
- oktober 2008 (16)
- september 2008 (13)
- juni 2008 (2)
- mai 2008 (8)
- april 2008 (23)
- mars 2008 (10)
- februar 2008 (2)
- januar 2008 (17)
- desember 2007 (1)
- november 2007 (10)
- oktober 2007 (3)
- september 2007 (3)
- august 2007 (3)
-
Bloggstatistikk
- 64,400 treff
Dette åpner jo uante muligheter! Hvordan forstår en ape verden og seg selv? Men det er vel ikke noe helt nytt!
Wirginia Woolf var ganske kreativ når det gjelder biografering. Eksempler er “Orlando”, livshistorien om en figur som lever i hundrevis av år og som endrer kjønn i løpet av den tiden. Et annet er “Flush”, en cocker spaniels betraktninger om sitt liv.(http://en.wikipedia.org/wiki/Flush:_A_Biography)
Så kan man jo også vurdere livsløpet til livløse objekter. Ta for eksempel den fysiske bokens biografi, fra å være et grantre i de dype skogene til cellulose, papir, innbundet og lest i godstolen hjemme. For så å bli eseløret, understreket i og kassert. Til sist å bli gjenvunnet og reinkarnert som en ny bok eller kanskje som toalettpapir. Er ikke dette verdt en biografi, så vet ikke jeg!
Selv skulle jeg gjerne lest en cocker spaniels biografi om et grantre, eller en lyktestolpes biografi om en cocker spaniel mens jeg er noe mer reservert når det kommer til et grantres biografi om vær og vind.
Hva med en chihuahua om en grand danois?
Ideen om bokens biografi, liker jeg. Noen har kanskje brukt den allerede. Hvis ikke, kan jeg kjøpe den som en artikkelide? Eller barnebok?
Jeg ville i så fall bygge opp mot et klimaks der boken trues av død, kanskje fordervelse, og undergang. Så, i siste liten, muligens etter en hektisk biljaktscene, vil jeg la den reddes på spektakulært vis, – av book crossing.
Det er et boknettverk med 812 752 registrerte medlemmer. En av medlemmenes aktiviteter er å legge igjen bøker. Ja, de legger igjen bøker. Hvor som helst. Når de er ferdig utlest.
“Leave it on a park bench, a coffee shop, at a hotel on vacation. Share it with a friend or tuck it onto a bookshelf at the gym — anywhere it might find a new reader! What happens next is up to fate, and we never know where our books might travel.”
http://www.bookcrossing.com/
Hvilket skulle bevises … !
P.S.;
Tips til hundevenner:
Kjædegaaard, Lars, “Mine bedste pinde” (ISBN 87-7560-716-6).
Til alle mine venner i den store hundegård