Vanligvis er jeg tilhenger av å få spredt det man skriver mest mulig. Jeg vil gjerne bli lest både i Nord-Korea, Sør-Carolina, Austvågøy og Vest-Bengal. Men, – det finnes skriverier som bare er ment for et fåtall innvidde. Konsulentuttalelser, til dømes. En av forlagskonsulentene Pax har brukt, har spredd sin konsulentuttalelse, om ikke til Gud og Hvermann, så iallfall til mektige figurer i samfunnet. Det er forlaget bortimot sjokkert over. Rent prinsipielt kan man godt forstå det. Bedre blir det ikke av at konsulentuttalelsen var sterkt kritisk. Populært sagt, den slaktet boka, og ga uttrykk for at den ikke burde vært utgitt.
Slikt gjør man da vitterligen ikke! Eller?
