Det er kanskje bare jeg som er litt engstelig og nervøs av meg, men er det ikke et tankekors ved den kommende eksamenen i Formidling og forleggeri at en stor del av eksamensgrunnlaget i mappene er kommentarer på medstudenters arbeid. Ikke det at det i seg selv er farlig, men tekstene deres er jo ustabile fram til eksamensmappa skal leveres.
Et eksempel: Bjørg skal vurdere min prosjektbeskrivelse og mitt prøvekapittel, slik jeg leverte det til forrige samling (eller litt senere). Dersom jeg nå bestemmer meg for å bytte ut hele prøvekapittelet, hvilket jeg ikke anser for usannsynlig, så vil Bjørgs arbeid på mitt ikke leverte prøvekapittel fremstå som litt merkelig i sensorøyne. Det er selvsagt ikke hennes feil, men jeg vil jo tro at sensor vil måtte se både på konsulentrapporten og det som det faktisk skrives om for å kunne gjøre seg opp en kvalifisert mening, og vil da fort kunne bli litt spørrende i ansiktet. Her skriver Bjørg om et kapittel fra en indianerleir, mens Martin faktisk har levert et kapittel fra lutefiskfestivalen i Madison, Minnesota.
Noe av det samme kan vi oppleve når vi skal skrive om prosjektbeskrivelsene til hverandre. Det kan tenkes at jeg får noen tilbakemeldinger på min prosjektbeskrivelse på neste samling som gjør at jeg går hjem og skriver den om radikalt. Bjørg kan da oppleve at hun kritiserer noe i beskrivelsen som faktisk ikke står der lenger når det blir sensors tur til å se teksten. Da blir det litt dumt.
Tenkt sett kunne dette problemet løses ved at man måtte loggføre alle endringer man gjorde og levere disse sammen med eksamensmappa, men jeg har en mistanke om at loggene fort kunne være mangelfulle. Dessuten har vel mange endret allerede.
Sukk!
Konsulentuttalelsen og teksten den er gitt på bakgrunn av, bør vel henge nøye sammen, som erteris. Ellers blir det jo slik Martin forespeiler; noe eller noen kommer til å framstå i et rart, kanskje til og med grelt, lys.
Kanskje enda et dokument må inn i mappa:
1. Den første øvelsen vi gjorde
2. Prosjektbeskrivelsen som konsulentuttalesen blir gitt på grunnlag av
3. Konsulentuttalelsen
4. Den endelige prosjektbeskrivelsen, som KAN ha blitt endret
Ikke vet jeg. Men jeg skulle gjerne ha visst.
Jeg er enig med Kjetil.
Poenget nå er vel å forbedre prosjektbeskrivelsen – både for seg selv og for høyskole- og forlagsbransjen. Vi skal lære nå. Mer enn å prestere.
Det å være konsulent, er mer en prosessuell jobb, enn en enkeltprestasjon til eksamen.
Hvordan vurderer dere, Siri/Merete, denne prosessen? Det er greit å jobbe prosessuelt, men å få eksamensvurderinger midt i prosessen, føles ikke så godt.
Jeg har nå laget uttalelsen som jeg vil gi Hans Arnulf. Men kanskje vil jeg endre mitt syn når jeg får muntlig dialog og tilbakemelding på prosjektet hans fra andre (kall det gjerne i forlagsredaksjonen). Skal jeg da kunne endre min uttalelse i tråd med den læringen jeg gjør gjennom prosessen?
Kan ikke dette løses greit ved at vi legger ved som vedlegg det vi har skrevet konsulentuttalelse over, slik at det ikke oppstår slike komplikasjoner som Martin skisserer Da har vi mulighet for å forandre både prosjektbeskrivelse og prøvekapitel som skal vureres av sensor. Samtidig at hun vet hva hver enkelt har skrevet konsulentuttalelse over.
Kaster ballen over til Siri og Merete som må jo komme med sine tanker.
Umiddelbart høres dette veldig fornuftig ut Bjørg. Så får jeg bare håpe at jeg ikke har slettet den mailen. Det blir litt mer å lese for de stakkars sensorene, men det må de kanskje tåle.
Dette finner vi ut av på kommende samling. Å legge ved den verjsonen man har lest, er en mulighet. Å bruke noteapparatet en annen. Vi har satt av romslig med tid for å diskutere både prosjektbesrkivelsene og konsulentuttalelsene, og vi skal hjelpe den enkelte til å finne en god løsning for hvordan det skal bli tydelig hvilken versjon av prosjektbeskrivelsen dere har forholdt dere til. Husk at oppgavene kan smis videre på helt frem til levering av eksamenesmappene. Jeg kan også forsikre om at sensor er valgt nettopp fordi hun er et forlagsmenneske som daglig lever i forlagsverdens mylder av bokprosjekter under utvikling, og som godt forstår at en konsulentuttalelse selvsagt må leses i forhold til den versjonen av prosjektbeskrivelsen som konsulenten faktisk har lest.
Husk forresten at det skal føres logg undervegs på denne modulen! Den kan nemlig være et interessant studium å følge med på hvordan den enkelte av dere velger å forholde dere til de rådene dere får, både fra medstudenter og fra eventuelt forlagshold. Det er jo ikke alltid man velger å følge de rådene man får! Som regel ender det med at man velger å følge noen, men ser vekk fra andre. Å finne den rette balansen mellom å være egensindig og lydhør, er nettopp en del av det man må øve seg på, og noen fasit fins ikke.
Denne modulen er lagt opp slik at dere skal få en mest mulig reell smak av formidlings- og forleggeriverden. Derfor vil også måten vi løser “høgskoleverdens” krav også være litt annerledes enn dere er vant til fra andre moduler. Vi har imidlertid god erfaring for at vi får de to verdenene til å møtes på en hensiktsmessig måte– med litt fleksibilitet og tålmodighet fra alle parter.