I forbindelse med vårsemesterets emne, biografiske tekster, har vi laget et forslag til eksempeltekster. På pensum skal det være ca 300 sider med eksempeltekster, fordelt på minst fire ulike verk. En av de tre oppgavene som skal skrives i løpet av vårsemesteret, skal være en analyse av en eksempeltekst, gjort på bakgrunn av den teorien som fins på pensum.
PS: Jeg forslår at vi skriver kommentarene/de nye forslagene under innlegget der det ligger fanen Biogafiske tekster, altså den det er lenket til over. Så blir det litt lettere å finne frem etter hvert som bloggen vår fylles opp her.
(Orden i sysakene, vet dere.)
Forslag til andre tekster;
-Biografi om Keith Richards i Rolling Stones. Har ikke fått lest den enda, men det skal være en god bok. Kom ut i 2010.
-Biografi om Åge Aleksandersen. Ny i høst 2011.
Kommentar til tekst:
Gangdal J. “Jeg tenker du skjønner det sjøl…” Er dette en god tekst? Er dette en nødvendig tekst? Kom ikke denne litt vel kort tid etter den tragiske hendelsen? Det som skjedde med Christoffer 8 år er så brutalt og forferdelig, Kanskje den teksten kan være valgfri?
Ane Hordvik
HVA MED DENNE?
Henry Brulards liv
Stendhal
Forfatter: Stendhal
Oversetter: Karin Gundersen
Utgivelsesår: 2006, Gyldendal
På sidene til Gyldendal står det: “Stendhals selvbiografiske tekst Henry Brulards liv er en fortelling om barndom og ungdom, fra han som Henri Beyle blir født i Grenoble i januar 1783, til han i sitt attende år kommer til Milano, med Napoleons hær, i juni 1800. Det er en fortelling om sorg og ulykke, opprør og frigjøring, sanselighet og intellektuell vekst. Her formes den personlighet som skulle bli Stendhal, en av Frankrikes største forfattere, grunnleggeren av den moderne realistiske roman og en av de skarpeste observatører av så vel menneskesjelens som historiens paradokser. Beyle/Stendhal skaper personen Henry Brulard som kritisk vitne til sitt eget liv, der beretning, analyse og erkjennelse drives frem av et overordnet behov, nemlig å bli kjent med seg selv før det er for sent. Døden er hele tiden present i denne fortellingen om et liv. Teksten åpner med at forfatteren blir slått av tanken på sin forestående femtiårsdag, og dermed ikke så fjerne død, mens han står og ser utover Roma en dag i oktober 1832. På denne bakgrunn foldes livet ut i en tilbakeskuende akt.”
Eller denne?
Barthes, R. and K. Stene-Johansen (2011). Sorgens dagbok: 26. oktober 1977-15. september 1979. Oslo, Spartacus.
Fra forlagets presentasjon:
Roland Barthes var en forkjemper for språkets evne til fornyelse. Men klisjeene og stereotypiene er uunngåelige. De melder seg i livets mest emosjonelle situasjoner, som i forbindelse med kjærlighet, sorg og død. Når Barthes høsten 1977 mister sin mor, konfronteres han selv med språkets grenser. Fra dagen etter morens død fører han i to år en dagbok hvor han nedtegner sine følelser og refleksjoner i kortfattede notater. Noen er trivielle og prosaiske, andre fremstår som poesi. De etterlatte tekstfragmentene som her er samlet under tittelen Sorgens dagbok er gripende i all sin enkelhet. Kanskje et bidrag til tårenes historie.
Gjendiktet til norsk og med et essay om sorg av Knut Stene-Johansen.
10. november 1977
Beklemt og nesten skyldbetynget fordi jeg av og til føler at min sorg kun er en hang til lettrørthet.
Men er det ikke det jeg har vært bestandig: lettrørt?
30. januar 1979
Du glemmer ikke,
men noe klangløst tar bolig i deg.
Til Ane:
Alle forslagene her er valgfrie (se innledningen over).