Til dere som har foreslått å legge inn titler som ikke er hentet fra pensumforslaget, på pensumlistene deres: Ta med bøkene/artiklene dere vil legge opp på kommende samling!

Så får Siri og jeg kikket på dem, og kan eventuelt få tatt en kopi som vi kan lese når vi skal forberede oss til muntlig eksamen. Det er jo ikke alt vi kjenner til fra før, og vi er avhengige av å ta en titt på stoffet før vi kan godkjenne det.

Nisjeavisene går fram, de andre tilbake, kan man lese i Dagsavisen. Mindre og mindre hode, lengre og lengre hale.

Hvilket forhold har du til bruk av fagord, akademisk språk, fremmedord? Må man skrive monopolisert? Slike ting kan være greit å vite. Kjetil tar saken.

Jeg har tatt en titt på tailen til Anderson. Med så mange referanser til Internett som boka har, fant jeg det naturlig å gjøre en interaktiv lesning. Den er ikke ment å være uttømmende på noen måte. Det er ikke noe tradisjonelt sammendrag du finner på siden min. Det er en personlig og  interaktiv lesning av The Long Tail med mange referanser som leder deg videre ut på nettet.

Å lese boka på denne måten har hatt sine bakdeler (Da jeg leste om internettfenomenet GOATSE og skulle “slå det opp” på nett, kom jeg til å se inn i rompa, røva, rassen til en annen mann), og sine fordeler (Jeg ble for eksempel inspirert til å lage min egen radiostasjon: http://play.it/stations/Key ).

Bokklubben Fakta er et faktum.

Åsne Seierstad sier, sikkert mot en eller annen form for godtgjørelse: “Bokklubben Fakta hjelper deg med å finne de beste bøkene fra de beste formidlerne innen historie, samfunn og kultur.” Mulig det.

Men var Fakta det beste navnet de kunne komme på? Har de ikke da, for å sette Tønnessons ord inn i denne sammenhengen, “et sterkt antiretorisk syn på sakprosa som virker avleggs i dag?” Alle de tre bøkene jeg får tilsendt gratis som innmeldings”gave” inneholder iallfall metaforer, de har selektert og kombinert, de har kanskje til og med skrevet inn mengder av fiksjon (for det kan man gjøre i sakprosa).

Bokklubben Fakta? Hvorfor ikke heller Bokklubben Sakprosa? Eller Bokklubben Faglitteratur?

Andre forslag? Synspunkt?

Jeg håper dere nå sitter dypt nedsunket i refleksjoner over hvilket forlag som kunne være noe for dere, og hvilke muligheter og begrensninger dere har som faglitterære forfattere?

For den som etter mye grubling kommer til at sjansen er liten for å få napp i et etablert forlag, og at det nok er best å utgi boka selv — vær oppmerksom på Kolofon forlag:

https://secure.kolofon.no/

Den tiden er forbi da man var overgitt en forlagsredaktør for å få utgitt boka si. Men så var det dette med å få spredd den, da… Det er spesielt her det der med muligheter og begrenseninger kommer inn. I say no more.

Formidling og forleggeri

Lesegrupper høst 2009:

(Du har ansvaret for å lese og gi tilbakemelding til den studenten som står under deg på lista, samt å lese alle i din gruppe. Sistemann på lista i den enkelte gruppe leser førstemann. Dvs Marit leser Nina i Gruppe 1, og Kjersti leser Hild i Gruppe 2. Tilbakemeldingen blir gitt på samlingene.)

Gruppe 1

(Veileder: Siri Nergaard)

A         Aadna, Nina Bell Rui

B         Busch, Hans Arnulf

C         Dybvik, Kjetil

D         Grieg, Camilla

E         Haugestad, Anne Kristine

F          Helle, Marit

Gruppe 2

(Veileder: Merete Morken Andersen)

A         Haaheim, Hild

B         Kvamsdal, Martin

C         Lindstad, Bjørn

D         Måseide, Bjørg Gunvor

E         Rudborg, Bjørn

F          Skagestad, Tove

G         Ulriksen, Kjersti

Skriv en tekst om dine muligheter og begrensninger som faglitterær forfatter i dagens digitale medievirkelighet på bakgrunn av tekstene du har lest til denne samlingen. Teksten skal inneholde en kort presentasjon av et forlag som kunne passe for en utgivelse av ditt bokprosjekt.
Innleveringsfrist: 7. september 2009. kl. 0900.

Teksten legges ut på din blogg. Om du ønsker det, kan du passordbeskytte den.

Mange, kanskje litt for mange, har lekt seg med dette ordspillet. Niels Chr. Geelmuyden, for eksempel. Husker ikke lenger hvor jeg leste det, men jeg husker iallfall at det var et rimelig, som det heter, krast angrep på forlagsbransjen. I Aftenpostens Bok-bilag, 19.november, har Dagfinn Nordbø en sak med samme tittel.

De som kommer godt ut: Kagge forlag. Torgrim Eggen. Forfattere generelt.

De som får passet påskrevet: De store forlagene.

Nordbø kan også melde at framtiden er elektronisk. ” I dag vokser det opp generasjoner av unge som kun bruker papir til å tørke seg bak med.” Forfattere vil bli sine egne forleggere. Det beste forlagsfolk kan gjøre er å omskolere seg. Nordbø anbefaler aromaterapistudiet.

Noe å diskutere?