Fagloggen er en kritisk refleksjon over hvordan din egen skriving er blitt influert av det du har lært i studiet. Du har lært om både tekniske, teoretiske og praktiske verktøy i skriveprosessen. Du har videre diskutert og analysert disse verktøyene i undervisning, veiledning og i egen skriving av tekster i ulike sjangrer, inkludert faglogger og personlige logger. Noen av disse verktøyene har vært nyttige for deg, mens andre kanskje har vært mindre relevante for prosjektet ditt. Noen teoretiske modeller har vært nyttige for deg både tidlig i studiet og kanskje før du begynte på studiet. Andre verktøy har vært helt nye for deg.
Den kritisk reflekterende fagloggen gir deg en mulighet til å reflektere over egne skriveerfaringer, over hvilke utfordringer og problemer du har stått overfor og hvordan du løste dem.
Den kritisk reflekterende fagloggen må holde et visst faglig nivå. Her er noen retningslinjer for fagloggens innhold, språk og form.
Innhold
Fagloggen må være substansiell og analytisk. Den skal ha detaljer som viser hva du har lært og hvor og hvordan denne lærdommen kommer til syne i tekstene dine i eksamensmappa. Det analytiske kommer særlig til uttrykk når du kan koble egen skriving til teori og analyse. Dette viser du også gjennom bruk av referanser og sitater fra pensum og fra egne tekster.
Du skal ikke bruke fagloggen til å ramse opp alle emnene i studiet eller si hva du likte eller mislikte i studiet. (Det er selvfølgelig lov til å ha slike følelser, men de er ikke analytiske.) Kommentarer som “Jeg fikk mye ut av Evas forelesning om fagspråk” eller “Jeg er fornøyd med eksamensmappa mi” eller “Jeg er blitt en bedre skribent” er ikke analytiske, selv om de kan være sanne. La egne tekster, pensumtekster og egen skriveprosess stå i sentrum.
Det er videre at krav at fagloggen bruker eksamensmappa med sjangeroppgaver aktivt.I eksamensmappa er det arbeider du har skrevet om igjen, redigert og korrekturlest.
Tekstene er blitt endret i lys av teoriverktøy og tilbakemelding fra medstudenter og veileder. Derfor skal du lage koblinger mellom egen skriving og teori og analyse. For eksempel kan du ha forandret den essayistiske teksten din i lys av lesing av essayteori, andres essay og tilbakemeldinger. Disse endringene skal du gjøre greie for, og du skal sitere (ikke langt, bruk heller illustrerende og korte eksempler) og dokumentere endringene i fagloggen. Det kan også hende at dine innsikter i retorikk har fått deg til å omdisponere innhold eller endre skrivemåter i tekster. Gjør poengtert greie for dette.
Du kan referere til egne tekster som ikke er med i eksamensmappa, dersom disse gir vesentlige bidrag til analyse av egen skriveprosess. Noen ganger lærer vi mye av våre egne feil, fra tekster vi har lagt til side og egentlig ikke ønsker å vise fram. Kanskje fant vi ut at det vi skrev, passet best i en annen sjanger, som for eksempel lærebok og ikke essay (eller omvendt). Referanser til skrivearbeid fra studiet som du ikke har tatt med i eksamensmappa kan være svært relevante for fagloggen. Men pass på at du forklarer hvorfor du refererer til disse arbeidene, og sørg for å få klart fram poengene dine.
Språk og form
Fagloggen skal ikke bare referere til teoretiske verktøy og modeller, men også definere dem.
Gjennom studiet har du tilegnet deg et spesielt språk. Du har begreper hentet fra teori og analyse av faglitterære tekster. Pass på at du definerer begrepene første gang du bruker dem. Dette gjelder for eksempel begreper som semiotikk, retorikk, biografi, essay, intertekstualitet, paradoks, ironi, retorikk, dramaturgi, metafor osv. Om du vil, kan du bruke fotnoter til å gi utfyllende og relevant informasjon.
Fagloggen blir vurdert ut fra kriterier for en god faglig artikkel. Her handler det om orden, konsentrasjon og presisjon. Stryk unødvendige ord og vær spesifikk. Sett saken i sentrum og skriv om den. Som du vet, er det mange måter å gjøre dette på. Se for eksempel om fagtekstens retorikk og språk i Dysthe m.fl. Skrive for å lære. Fagloggen disponeres etter samme prinsipper som en annen fagartikkel, og som du vet, finnes det flere måter å disponere stoffet på, innen visse rammer. Det kan være en spennende utfordring å finne en form som passer til det stoffet du vil formidle og som likevel skaper orden i teksten.
Underveis i studiet har du skrevet både leselogg og skrivelogg, noen sikkert mer personlige enn andre. Det er lurt å lese gjennom tidligere logger av alle slag. Disse dokumenterer hva du har lest og skrevet og lært i studiet. Herfra kan du fritt stjele relevante partier til bruk i den kritisk reflekterende fagloggen.
Gjør rede for kildene dine gjennom referanser og litteraturlister. Fagloggen skal videre redigeres på samme måte som et hvilket som helst annet godt skrivearbeid. Vær særlig oppmerksom på setningskonstruksjoner, tegnsetting, rettskriving, kontekst og klarhet. Husk at sensor som regel leser fagloggen før de andre tekstene i eksamensmappa.
Omfang: Maks 12.000 tegn inkl. mellomrom.
