Våren 2009
- Tidsplan for eksamen_MFS_vår09_04.06_09
- Studieplan (på studiets offisielle sider)
- Pensumforslag (på studiets offisielle sider)
- Kommentarer på Grupper og veiledere
- Last ned: forside_til eksamensmappa (Word)
- Last ned: obligatorisk erklæring (pdf)
Faglig ansvarlige: Siri Nergaard og Merete Morken Andersen
Denne siden har følgende undersider.
Er det noen som vet om tekstene fra kompendiet fra 2007 under pensumplanen for litterær sakprosa videreføres i 2009?
Hei, og godt nytt år til alle medstudenter og lærekrefter.
Etter en stille jul, er det nå “fullt kjør” eller hur? Jeg er i hvert fall igang:-) Som den alltid ivrige studenten, lurer jeg på om skrivegruppene for våren er klare. Eller rettere: Til hvem skal vi sende våre tekster den 10.01.09? Reiser bort, og er for så vidt utskrevet, så det vil være fint å få bragt dette på det rene.
Vær hilset, hver især!
Marit
Godt nytt år til alle!
Bjørn: Nei, det blir nytt kompendium dette semesteret, det venter på dere når dere kommer på første samling.
Det nye forslaget til pensumliste er rett rundt hjørnet — vi håper å ha det ute i løpet av dagen, senest morgendagen.
Planen for første samling er lagt ut, av den fremgår det også hvilke teoriartikler som er aktuelle for det vi skal diskutere på samlingen. Mye av det er, som du vil se, hentet fra en av bøkene dere er bedt om å skaffe: McQuillan: The Narrative Reader.
De viktigste primærtekstene vi skal diskutere og analysere på denne samlingen er Bjørn Westlies Fars krig og Littells De velvillige.
Marit:
Gruppene og hvem som skal være makker for hvem er også så å si klare — følg med her på bloggen i løpet av dagen eller kvelden.
Det viser seg at det tar litt lengre tid enn antatt å få ferdig forslaget til pensumliste — det gjør gjerne det når det er mange kokker som skal bidra og alle detaljer skal være korrekte. Men vær tålmodige med oss, den er rett rundt hjørnet nå. Vi skal gå grundig gjennom den på samlingen.
Plan for kommende samling og studieplan er, som, dere kanskje har sett, lagt ut.
Når det gjelder oppgave 1, legger dere den som vanlig ut på bloggen deres, så kan den som skal kommentere den, finne den der. Hvis dere ønsker, kan dere også sende den på e-post til veileder og de andre i gruppa — liste over e-postadresser finner dere her:
http://skrivemaster.wordpress.com/om/telefonnummer-og-e-post-2008-kullet/
Hei Siri !
Jeg har sendt deg mine oppgaver på mail, men mailen kom i retur.
Kan du gi meg din riktige mail adresse ?
Hilsen Janne
Vedr. pensumlitteratur på litterær sakprosa.
Har jeg forstått det riktig – at vi skal legge opp 700 sider teori fordelt på 10 ulike emner dvs. ca 70 sider på hvert emne? Og at vi skal vi gjøre det på basis av det foreliggende forslag som er på over 2000 sider, og evt. egne ønsker? Dersom jeg har forstått det rett – finnes det lur måte å velge ut de 700 sidene på utenom å lese de 2000 først?
Kjersti;
Du har forstått rett mht størrelsen på teoripensum, og at du bør ha dekket alle de emnene som er nevnt i pensumforslaget. Men det er ikke viktig at det er akkurat 70 sider på hvert emne, på noen av dem kan du komme unna med langt mindre, og du kan utvide på det som er emner som interesserer deg. For eksempel kan det være lurt å bruke mer plass i pensum på emner som du har direkte nytte av i oppgaveskrivingen dette semesteret, eller som ser ut til å kunne komme deg til nytte i arbeidet med masteroppgaven.
Mht å orientere seg i helheten av pensumforslaget; det var nettopp det som var poenget med å bruke tid på å raskt gi et overblikk over de ulike pensumtekstene på forrige samling. Ellers kan du jo også håpe på at wikien raskt fylles opp av sammendrag forfattet av dine medstudenter.
Jeg kan ikke forstå at dette hender!!!!! Plutselig går skriveren min av seg selv og skriver kryptisk, dvs at papirene satt fast og da jeg prøvde å trekke papirene ut ,kom det en lyd og etter det er det bare kaos. Vet noen hva som kan gjøres eller må den til reprasjon? Passer bra da, knapt en uke før eksamensmappen skal sendes. Hvis alt skjærer seg får jeg lagre det på minnepinne og finne meg en skriver som virker.
I Afrika hørte jeg på alle artikler i Moderne litteraturteori på min CD, derfor krysset jeg av lest en gang på Burger,P.: “Institusjonen kunst som litteratursosiologisk kategori” i Kittang, A.et.al (red) (2003) Moderne litteraturteori. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget ( 26 s.) Men den står ikke der? Er det noen som vet hvor den står?
Er også på jakt etter Meyer,G.M.S (2007) I kamp for de vergeløse i Amalie Skram. Et portrett for ungdom. Bergen: Vigmotstad og Bjørke. (6 s.) (K) Jeg finner den ikke blant mine papirer Det er mulig at vi har fått den på samling, for den står ikke i Kompendium A. kAN NOEN HJELPE MEG?
en håpefull Bjørg
Jeg er nå klar over at Kittang og co har gitt ut to bøker som heter det samme, men som har forskjellig undertittel og boken er bestilt. De har også på biblioteket funnet den andre artikkelen og den ligger klar. Så slapp av mine venner, pensum ligger snart klar.
Lykke til alle mann med lesingen, vi sees.
mvh Bjørg
Som den superfeministen jeg er reagerer jeg på formuleringen “alle mann”.
Dog vil jeg istemme lykkønskningen.
Du er og blir en kjerulant Kjetil.
Jeg ville gjerne ha lest Gobelin av Olaf Bull for dere, min ynglings poet, men det er for langt, sier Anne.
Derfor får dere den på bloggen istedenfor. Det er godt med litt eventyr i disse tider og dessuten handler det om en dikter.
Gobelin
Fra Wikikilden
Gå til: navigasjon, søk
←Ved dansen Gobelin
av Olaf Bull Molok→
Fra Nye digte (1913)
Henover gulvet med de dunkle matter
staar vinterdagens bleke, sidste sol,
og strømmer om min ganske lille datter,
mit barn Merete, ved min lænestol!
Hun staar i guttedragt og røde sokker
og undersøker sofapudens træk,
og under faldet af de lyse lokker
er hendes lille ansigt ganske væk — —!
Ja kom, mit lille barn, saa vil vi vandre
i dette gyldne, grønne gobelin —
Sig, kan du se bag prægtige guirlandre
en liten venlig hytte i en eng?
Et gammelt hus med ruterne af silke
ved enden af en sti af grønligt garn —
og blomsterne paa guldbroderte stilke?
Hvad, Barn?
Det er mit tunge, trætte hodes pute.
Dér fabler jeg med dværge og med dyr —
og naar jeg hviler dér, saa er jeg ute
i mine dages barneæventyr — —
Jeg tror, at fuglen Fønix er der inde
og gaar og nipper i det grønne græs; —
men fugleredet kan jeg aldrig finde —
dét ligger skjult i skogene etsteds!
Merete, se! Dér bjærkeløvet hænger
er gjør den hemmelige sti en sving —!
Nei, ikke rør! Du kommer ikke længer,
for hvis du rører, blir det ingenting!
Din far han vet det, naar han er bedrøvet
hvor lidet der skal fingres ved en drøm,
før liljerne og roserne og løvet
forvandler sig til fattig silkesøm — —!
Men lad os drømme os bag disse grene
paa denne mørkegrønne sti af garn!
Hér, bagom løvet kjender jeg alene
din haand i min, mit gode lille barn!
Her, i det grønne er det godt at være —
her er det fredeligt og stille — hysch!
Her vokser blomster, frygtsomme og skjære
paa denne sommerlige, myge plysch!
Men lille pigebarn, hvad gaar det af dig — —
du haler mig avgaarde! Kjære, bi —
Mit hjertebarn, Merete, gaar du fra mig
her, hvor der ikke findes vei og sti?
Men du, du stabber paa af alle kræfter,
og kryper frem paa hænder og paa knær —
saa maa jeg skynde mig og følge efter
imellem mørke, hemmelige trær — —
Du falder og du reiser dig og springer
paa grønne tuer, med et listigt smil —
jeg ser din løftede og lyse finger
og næsen af din pudsige profil — —
langs øinene er pandeluggen skaaret
i kraftig linje over dine træk,
og bak i nakken bugner silkehaaret
saa stutt og prægtigt, klippet som en hæk — — —
Og langt om længe lysner det i trærne.
Hu, op af græsset flygter der en dværg!
Der aapner sig en slette i det fjærne,
og midt paa sletten blaaner der et bjærg!
Paa bjærg-balkonen sitter Klippegreven,
en gnom med stateligt og spraglet skjægg,
og foran kjælderporten glammer ræven
som bandhund ved den blanke klippevægg!
Da ler du himmelhøit, med hvite tænder,
og stuper kraake mellem grønne trær,
og danser ellevild, med begge hænder
paa dine kuglerunde gutteknær —
saa drar du mig i kappen og ved ærmet —
og om jeg drøier med min tunge krop,
saa ser du paa mig, inderlig fornærmet,
til vi er fremme under taarnets top!
Saa gaar du frem og bukker dig: «Hr. Greve,
her er jeg alt, men dette er min far.
Han synes det er underligt at leve —
kom frem med alle urter, som du har!
Jeg selv har ikke noget andet ønske
end kirsebær og ribs, men han maa faa
en god Alrune — noget tryllegrønske
af den som staar og vokser i det blaa — —!»
Da nikker greven, og hans taarer triller,
og hastigt kalder han paa en adept,
og sammen mumler de, med runde briller
og skriver mig en underlig recept —
en læge-dværg i kappe af skarlagen,
han tar min store haand, og jeg tar din —
saa gaar vi alle tre til urtehagen
indunder buen af en klippegrind.
Derinde svaier store palmekroner
for ædel Iris og Chrysantemum —
og vin og virak, liljer, anemoner
de dufter i det lykkelige rum; —
der driver om en drift af Colibrier
paa blanke vinger i den røde luft,
men mellem palmerne paa skjulte stier
staar grove planter med en graadig duft — —
Fra én af disse svære arabesker
lar lægen blomsten hænge mod mit haar.
Den lukker sig om panden, og den lædsker
sin strube med min smerte, der jeg staar!!
Men saa begynder den med ét at stampe
i grønningen og rykker roten op, —
den spjætter som en djævleklo i krampe,
og hele planten visner i sin top!
Da er jeg læget og kan atter høine
mit bryst i lykkelig og rolig fred —
Og du, Merete, staar med store øine
paa dette underlige palmested — —
saa gaar vi ut paa sletten, og jeg svinger
min digterhat for greven i hans glans!
Og aftensolen straaler, og vi springer
tilbake gjennem skogen som en dans!
Og saa, Merete, er vi atter ute
paa denne grønne perlesydde plæn —
da skjønner vi, at skogen var en pute,
som bare aapnes af en tryllegren —
Ja barn, nu staar vi begge-to bedrøvet
og famler ved vor hemmelige drøm!
Nu kan vi roligt stryke over løvet —
nu er det bare fattig silkesøm!
Tusen takk for det nydelige diktet. Jeg har lest det før, for lenge siden, men så mye mer jeg opplever og forstår nå!
Randi (2007)
Vakkert, og egentlig ikke så veldig langt… Festkomiteen håper imidlertid på MANGE kunstneriske, retoriske, faglige og festlige bidrag på eksamensfesten, og derfor valgte vi Bjørgs kortere kinesiske dikt – som bare festdeltakerene får oppleve.
Kall meg gjerne kverulant. Først og fremst er jeg dog feminist. På min hals! Kors på halsen og ti kyss i diskursen!
Hvem er denne – Merete – i diktet?
Jeg merker meg også at ordet “alrune” er brukt både i diktet og i artikkelen Intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten.
Tilfeldig? Serendipitet? Lykksindighetstreff?
Vet ikke om dette er en poesistreng, men vil likevel slå et slag for vår fremste modernist, Claes Gill. Samtidig vil jeg gjerne slå et slag for Fløgstads biografi om Gill som er ganske kontroversiell.
Du er død.
Levende menn
har forlængst vendt sine hænders vold
og strør sine drømmers vilde prakt
annetsteds hen.
Fordi du er død.
Og glemt for et hvilketsomhelst glass vann.
Men dine døende ord om livets sold
ånder i høstdags røk fra en gjemt katarakt:
om dette å dø
hvirvlende hen.
Fra et spill av skygger på rinnende vann.
Det som særpreger Fløgstads biografi er at han metaforisk “dreper” Gill da han ikke interesserer seg for Gill som offentlig personlighet etter krigen, men kun som (lidende) poet.
Er dette elevens “fadermord” på sin læremester? Hamsuns “mordforsøk” på Ibsen?
Poesistreng. Morsomt ord.Har ikke før tenkt på poesien som spesielt streng, selv om en sonett ikke er så lett med sine formkrav. Og man kan jo bli småredd når ljodahåtter, fornyrdislag, heksametre, daktyler og annet krapyl flagrer rundt ørene på en.
Om denne strengen er en poesistreng? Jo, nå er den det også. Det er i ferd med å bli en riktig intertekstuell streng. Og den som kan sin Aamodtsbakken vet at det er positivt.
Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg kommet i skade for å kalle denne strengen litt smårotete. Men det er den altså ikke, den er bare intertekstuell.
Nå er heller ikke smårotete så galt, synes jeg. Jeg er skeptisk til blankpussede, ryddige og tomme skrivepulter. Litt smårot er av det gode.
Fløgstad får skryt av Walton såvidt jeg husker for fikst, flott og finurlig biografigrep, et modernistisk eksempel til etterfølgelse.
I min kommende Wenche Foss-biografi planlegger jeg å ta livet av henne, metaforisk så klart, for all del, på et temmelig tidlig tidspunkt. Mye spennende vil komme ut av det! (Prater med en Foss, er foreløpig arbeidstittel)
Måtte noen fylle på med flere modernistiske dikt, gjerne egenproduserte! Det gjør seg nå i innspurtsfasen.
Kjetil til Foss: Før var du en lidende skuespiller som beveget en begeistret nasjon. Nå er du en begeistret skuespiller som, nuvel… Hva sier du til det, Foss?
Hva hun svarte? Her kan jeg bare henvise til boka som kommer i kapitalt godt beregnet tid før jul.
Her fikk vi det grønt på hvitt – bekreftelsen på Tønnessons “mangfoldige sakprosa”. Intertekstuell markedsføringstekst. Selv om denne strengen har bikket over til det skjønneste av det skjønne – poesi, så er de poetiske elementene vakkert flettet inn i sakprosatekster – så vidt jeg kan skjønne(!)
Rart at en novise som meg kan oppdage det, når to så littererte herrer som Bush og Dybvik ser ut til å overse dette enkle faktum. Jeg takker dere begge. Dere har bidratt til at selvfølelsen foran torsdagens vendepunkt har løftet seg fra null til en (på en skala fra null til ti).
Derfor er det med stor glede jeg nok må skuffe dere med hensyn til strengens form – den er fortsatt en bloggstreng. Ikke særlig streng, kanskje, men så finnes det da heller ingen sjangerkrav til bloggstrengsjangeren…
Jeg gleder meg over at jeg har bidratt til å øke Brutto Nasjonalt Selvfølelsesprodukt en smule. Det er blant de aller viktigste aspektene ved min jobb som lærer.
Nå har jeg vel ikke direkte oversett at sakprosa også har rom for språkets poetiske funksjon, men det er mulig at jeg, i en småstreng bedømning, har underbetont det. Derfor velger jeg å tolke Roars innspill som en betimelig påminnelse.
La oss nå ta poesien på ramme alvor.La oss gå til denne strengens første innlegg og se hvor og hvordan vi finner “de poetiske elementene vakkert flettet inn”. Slik lyder Bjørns bloggtekst:
“Er det noen som vet om tekstene fra kompendiet fra 2007 under pensumplanen for litterær sakprosa videreføres i 2009?”
Hvor er poesien i denne vesle sakprosateksten? Det må da være en fin oppvarmingsøvelse før det braker og dundrer løs på Tors dag.
Jeg tar imot utfordringen, her kommer et egenprodusert dikt, som trøst hvis ikke alt går som man håpet på torsdag.
Egentlig hører den sammen med min oppgave” Som en fugl Fønix” Selvbiografien.”
Blant fargens myriader
står skjøre blomsterblad.
De tåler ikke nattefrost
og ikke urent spill
da faller blad for blad
til stengelen står bar.
Men optemismens flamme
står i favn med håpet,
og opp av arr
gror nye skudd
og nye knopper fram.
Bjørg
Applaus for lapskaus
En lapp her og en lapp
der det
blir lapskaus av sånt og
lapskaus min
venn vet du
hva som kjennetegner
den jo
alt er lapskaus!
Du putter la
det putre, men bare putt
noen biter sammen og vips
så har du lapskaus.
Det kan være smått det
kan være stort det kan være
salig det kan være
farlig kan det være søtt
så kan det være salt
Husk å røre bare ikke
la det svi seg, men
bland hva du vil. Ja
bland karneval, katedral,
børs bohem sirkus sånn
cirka det er bare
å slumpe.
Riv rasket av kålhodet
vekk og hiv
hodet oppi.
Riv hvitsnippen vekk
og hiv
revisoren oppi. Vips:
Du har fått statsautorisert
lapskaus med et stenk
av kål.
Brick lane, Tottenham Court Road,
Abbey Road, Manchester City, Liverpool Pier Head:
Eller la lapskausen vandre langs andre stier, streder og
bitene vil svømme i sitt eget sydende sydhavshav.
At pizza er lapskaus ser
du sikkert bare du
får tenkt deg om. Det
samme gjelder piroger
kebab kjøttkaketallerken klubb
for ikke å snakke om
grøt med pølse og rosiner. Alt
er lapskaus: Kjøtt korn grønt.
Jeg tok min nybrente brennsnut
Du tok din metasuppe
Vi tok hver vår
skje og lot
det skje:
Vær så god det er
servert lapskaus.
Vi har vertikal lapskaus.
Vi har horisontal lapskaus.
Vi har eksplisitt lapskaus.
Og vi har implisitt lapskaus.
Ikke glem å smake intersubjektiv lapskaus.
Få deg noen skjeer heterogloss lapskoss.
Og er du mett kan du alltids forestille deg Modell-Lapskaus.
Lapskaus er for alle, også anakolutikere.
Pass deg nå så du ikke lapser i kausen. Det er ikke bra å lapse, særlig ikke i kausen, jeg mener, serrriøst ikke bra. Det som derimot er bra er at du har posta forrige innlegg nøyaktig klokka tjueto tjueto, det er BRA, for tjueto tjueto er det kuleste klokkeslettet, enda bedre er det med digital klokke som viser SEKUNDER i tillegg, hvis du følger godt med kan du oppleve tjueto tjueto TJUETO, for ikke å snakke om elleve elleve elleve, og hva gjør egentlig dette med narrativ tid? Gjør digital tid noe med i-tiden-heten, er digital tid rett og slett en FARE for i-tiden-heten, blir vi straks hensatt til en abstrakt tid som fanger oss fullstendig? Og hva med historisiteten? Det fantes klokkeslett før tjueto tjueto. Det kommer klokkeslett etter tjueto tjueto. Og apropos tid: jeg hadde bursdag i går og funderte hele kvelden på hvilken tid jeg befant meg i, hvilken tid jeg ønsket å befinne meg i, og kom til slutt til at en DEKONSTRUERT tid som opphever alle motsetninger (for eksempel mellom før og etter) og som opererer med en viss forskyvning av betydninger (for eksempel før og etter) måtte være det beste.
I dag, derimot, i post-bursdagistisk tid, forekom det hele meg litt abstrakt.
Postgratulasjoner!
Selvsagt posta jeg 22:22.
Jeg har en venn som ikke kan gjøre noe spess, serr, klokken 12:34:56 for da må han bare se på klokka. Dette er jo ellers en tid hvor folk har det med å GJØRE ting. Lunsjen er over og alt… (Bare tenk etter, sannsynligheten for at du var effektiv i går, for å ta en tilfeldig dag det skulle gå an å huske, klokken 12:34:56, er høy!)
Så er det det å si at jeg fatter stor interesse for det intertekstuelle. Det er et spennende felt, synes jeg. Så jeg må gi Kristeva den!
Men når jeg trenger å avreagere i innspurtslesinga med å skrive dikt, da er det jo om å gjøre å avautomatisere språket. Dermed blir ikke veien mellom intertekst og lapskaus spesielt lang.
Jeg lurte på om jeg egentlig skulle lage en ny post.
Men det jeg har tenkt å gjøre er å KLAGE, og jeg vil ikke at det første folk skal se når de går inn på bloggen er min KLAGE, derfor holder jeg meg noe mer diskret innenfor dette kommentarfeltet.
Hva skal jeg så klage over?
Ja, hva tror dere?
Jeg skal selvfølgelig klage over innspurtens kvaler, den forstoppede følelsen av å være FULL så det tyter ut av ørene. FULL som kjerringdattera som spydde padder og ormer bare hun åpnet munnen, så FULL at det ikke er plass til et eneste fonem, en eneste stavelse, en eneste teori til i hodet, øynene er såre av les og du tenker la meg få det overstått, nei, gi meg en uke til, nei, la meg få det overstått, en uke til eller to uker til, du kommer aldri til å føle deg forberedt NOK uansett hvor mange uker,
men det verste er at alt blander seg der inne og koker og koker og koker sammen til en eneste røre og du tviler på om du noengang klarer å skille den ene ingrediensen fra den andre.
Interlapskuell tekstkaus?
Javisst.
Ikke nytter det å skjelle ut kokken, heller.
Hva hadde Derrida ment om en halvtimes muntlig eksamen? Og hva hadde han ment om at noen tror det er mulig å ende opp med en stabil og rettferdig vurdering i form av én bokstav? Er dette å ta Derrida på alvor?
Nei.
Siden han driver med anti-essensialisme og opponerer mot de binære tankeskjemaene tror jeg ikke han ville vært enig i at en A er en A og ikke en B som heller ikke er en C, hvor er differance’n i dette? Karaktersystemet er jo et konstruert produkt av vestlig kultur og representerer bare et fravær, i sørgelig mange tilfeller er dette helt bokstavelig; den tidligere høyst nærværende kunnskapen har en tendens til å snike seg ut bakdøra så fort bokstavkarakteren blir endelig satt – og der står den så for å for alltid representere kunnskapens fravær. Som representant for det fraværende kunnskapsnivået blir bokstavkarakteren flytende, den står der som en forventning om mening som ennå ikke er tilstede, som har til gode å bli avdekket i en forsinkelsesprosess, en mening som i sin tur peker tilbake på bokstavkarakteren og forsøker å rettferdiggjøre den.
I dette perspektivet er det ikke mulig å ende opp med en stabil og rettferdig vurdering i form av én bokstav; men hovedgrunnen til at dette dypest sett ikke er mulig er at prolemstillingen ikke er riktig – så lenge noe er “stabilt” er det sannsynligvis å karakterisere som “urettferdig.”
Jøss!
Så du den!
Tjueto tjueto!
22:22. It’s a sign! (Ja, hva er vel ikke tegn?)
Kanskje jeg ikke trenger å ringe 113 eller 911 likevel.
ET SIGNIFIER-DIKT
Signy feier for egen dør
Den Store Dekonstruktør sørger
for at Signy blir litt ør og
segner om.
Signy fikk attak
Signy fikk antageligvis
teppefall. Teppet feide
henne av banen. Fatalt.
Fatt alt. Fatt mot.
En vakker dag, en vakker hage
der det eneste tegn
er kjærtegnet
venter oss alle.
Siden verden ser ut som den gjør, synes jeg Den Store Dekonstruktør er det mest treffende navn på en eventuell igangsettende instans jeg har sett på lang tid.
Da Den Store Dekonstruktør for første gang fikk presentert manualen “Bruken av Verden” – hvordan kan den mentale modellen av “handlingen” i manualen ha blitt (de)konstruert? På det tidspunktet kan han jo ikke ha hatt noen generell viten om den utenforliggende verden … da den jo ennå lå som en mulighet i manualens tekst?
Og ja, hvis noen lurte:
SELVFØLGELIG kan man dekonstruere noe som ikke er konstruert enda. Begivenhetene skjer parallelt og i et utglidende forhold til hverandre, her er ingenting binært.
Bi! Nært, min
datter er snart, ja
nå
nå! fjernt
Og hvis fjernt kan
fjernes i et nå
ved å nærme det til
nært, ikke si
at du fornærmes
men si at du
forbauses.
Vent! Ingenting er
da
fjernere for Fortelleren
enn
det nære, ja
end det nære
la oss fare
over hav
der
det nære og fjerne møtes
i dråpen.
…
det nære og fjerne møtes
i dråpen.
Ja.
Bakterier og atmosfære.
“Når kunsten er gift med logikken, lever den i et incestuøst forhold og nedsvælger og sluger sin egen hale og krop, mens den horer med sig selv, og sindet bliver et mareridt tiltjæret af protestantisme, et monument, en bunke grålige og tunge indvolde.”
– Tristan Tzara, Dadamanifest 1918.
Fin definisjon på litterær sakprosa?
DADAMANIFEST 2009, 00:34
Dada har sendt kone og barn til Drammen så han kan lese i fred.
Dada har lest hele dagen.
Dada er trett.
Med lette indvolde, mellomlett hjerte og tunge øyelokk: God natt.
Natta da, dada :-)
Dada is men
Men is dada
I am a dada
Og med disse bevingede ord skrider jeg til verket. Dagens dont vil være å studere. Jeg kryper inn i min egen verden, hvis det er noe som heter det i disse postmoderne, polyfone og intertekstuelle tider.
Dette blir det første og siste jeg skriver på Fellesbloggen i dag.
Break a leg! (PS. Hvilken språkfunksjon er dette?)